Det er mange ting babyen din skal lære seg. Ferdigheter skal utvikles og oppdagelser skal gjøres. Barnets motorikk, balanse, sanseforståelse, koordinasjon og sosiale ferdigheter utvikles først og fremst gjennom lek. Det er derfor viktig å velge gode leker som er tilpasset barnets alder.

0-6 måneder

Det er først rundt tremåneders alderen at babyer vil kunne ha utbytte av leker. Før dette trenger barnet ditt aller mest nærhet og ro. En vakker uro vil kunne stimulere barnets syn, men utover det er leker ikke nødvendig.

Rundt tremånedersalder vil de fleste barn kunne holde en rangle. Den gamle klassikeren går aldri av moten. Husk at babyens syn fortsatt ikke er helt utviklet, så velg gjerne en rangle med sterke farger og gode kontraster. Det synes de fleste babyer er gøy. I starten har babyen ingen kontroll over ranglen, og kan ikke styre hvor den går, så velg en myk rangle uten harde kanter.

Krabbespeil er fysioterapeutenes favoritt. Små speil på hjul kan stimulere barnet til å løfte hodet, og det gir babyen noe å strekke seg etter.

6-12 måneder

I denne perioden skyter virkelig barnets motoriske utvikling fart. Så nå er det tid for alt som kan hjelpe både grov- og finmotorikken.

Enkle puttekasser er veldig bra, sørg for at du finner en som ikke er for vanskelig. Nå er tiden moden for å bygge de første klossetårnene, og ikke minst rive dem ned igjen. En ball kan være kjempegøy, også for barn under seks måneder. Nå kan du også begynne med de første pekebøkene.

Med en stadig voksende teknologi bruker barn flere og flere timer foran skjermen, enten det gjelder

tv, nettbrett, datamaskin eller smarttelefon. Som oftest spiller de spill, eller følger med på serier og

filmer. Det har nærmest blitt en vane for mange foreldre å sette en skjerm foran barna til enhver tid,

og barn er oppslukt av ulike figurer fra favorittseriene sine når de vokser opp. Barn vil alltid ha noe

eller noen å se opp til, og gjennom å få mye moral og lærdom gjennom tv serier og filmer, idoliserer

de ofte figurer fra kjente show. Hva er egentlig konsekvensene av det?

Produsenter og aktører har laget millioner av leker og produkter med barnas favorittfigurer og ikoner

på. Ved å følge med på tv, kan barna bli opplyst om produktene via reklame. Om man går i butikken,

kan barna få øye på kjente ansikter blant godterihyllene og klesstativene. Selvfølgelig vil de ha

nettopp den matboksen fordi det er kule ikoner på den, selv om de ikke behøver en ny matboks, og

kanskje ikke ville tenkt over at de ønsket seg en i utgangspunktet.

Det er urimelig å forvente at barn skal kunne stå imot dette kjøpepresset når ikke de voksne gjør det.

Ved å vise barnet at man selv gir etter for dette kjøpepresset både for sin egen og for barnets del gir

man barnet et dårlig utgangspunkt for å stå imot dette på egenhånd etter hvert som det vokser opp.

Lek skal handle om underholdning, kreativitet og læring, ikke ikonisering av seriefigurer. Ved å unngå

å gi etter for dette kjøpepresset kan barna få et mer realistisk bilde av hvilke leker de faktisk har, og

ikke hva som er på det. Ved å unngå slike kommersielle produkter gir man dessuten barnet

muligheten til å finne på sine egne historier når de leker, egne karakterer og danne egne

personligheter på lekene de har. På denne måten kan fantasien blomstre og skaper grunnlag for

kreativitet og selvstendighet.

Det er en kjensgjerning at vi lever i et bruk og kast-samfunn. Mens man i tidligere generasjoner var

avhengig av å reparere ting og ta vare på det man hadde, har vi nå gjerne både tid og anledning til å

bare kjøpe nytt. Før kunne man ha lekene sine gjennom hele barndommen, og dessuten gi de i arv til

mindre søsken eller til og med til egne barn. Dagens leker har generelt sett mye dårligere kvalitet,

nettopp for å redusere produksjonskostnadene slik at forbrukerne får billigere varer. Denne nye bruk

og kast-mentaliteten har dermed ført til at man kjøper nye leker så snart de gamle er slitt eller er gått i

stykker, noe som sender et dårlig signal til barna.

Barn er svært mottakelige for ny kunnskap og nye inntrykk, og når det blir opplært til at det er greit å

kaste gamle leker og kjøpe nye setter de automatisk mindre pris på det de har og tar i mindre grad

vare på tingene sine. Dette er et særdeles dårlig utgangspunkt – hvis man allerede fra

småbarnsalderen har lært seg ikke å ta vare på det man har er sjansen små for at denne

mentaliteten vil endres senere. I stedet bør man lære barna å ta vare på lekene sine, og gjerne kjøpe

smarte leker som varer lenge og som er laget i god kvalitet.

I tillegg til at denne bruk og kast-mentaliteten har en stor negativ på virkning på barna, påvirker det

også i stor grad miljøet vårt som barna skal vokse opp i. Den økende mengden søppel påvirker

miljøet på en svært negativ måte, ikke minst på grunn av at mange leker er laget i plast. Flere

plasttyper er veldig vanskelig å gjenvinne og blir ikke brutt ned i naturen. Den økte produksjonen av

leker og produkter for øvrig medfører dessuten et stort energiforbruk. På denne måten misbruker

man naturressurser som olje, gass og vann, og gir dessuten betydelige problemer i form av

forurensning.